onsdag 29. april 2009

Ilha Grande

Paa fredag var planen aa legge seg tidlig og pakke ferdig, saa alt var klart til aa reise til Ilha Grande dagen etter. Slik gikk det derimot ikke.. Jack presenterte meg for Bjoern, en norskperuaner, og hans fetter Angel. Etter mye om og men fikk gutta overbevist meg om at jeg kom til aa angre meg groenn hvis jeg ikke ble med dem til Lapa, det var fredag kveld, og da forvandles gatene til et eneste stort dansegulv. Det var folk overalt, vi gikk i koe i gatene, og folk solgte drittbillig drikke fra boder rundt omkring. Vi hadde det kjempegoey, og var ikke hjemme foer klokka ble fire. Det var da fire timer til jeg skulle vaere vaaken og klar for tur, og da jeg trodde jeg hadde laast telefonen inne i safen i lobbyen som var stengt, bestemte jeg meg for at jeg skulle doegne. At jeg fikk pakket med meg alt jeg trengte paa turen til Ilha Grande, tror jeg Gud i det hoeye soerget for.. Ca halv ni loerdag morgen moette jeg Sasha og Elli, som ogsaa hadde vaert i Lapa kvelden foer, saa det var tre slitne gringos som led seg gjennom tre timer paa bussen til havna, og enda to kvalme drittimer paa en raatten fiskebaat for aa komme oss til Ilha Grande. Da vi kom frem, fant vi ut at det saa absolutt var verdt en slitsom dag med reising. Ilha Grande er rett og slett et paradis. Oeya har ingen biler, bare noen faa hundre innbyggere, og bysentrum ligger saa aa si paa stranda, med masse koselige butikker og hosteller. Vi moette en engelskmann som viste oss til hostellet, og maatte drasse med oss bagasjen helt til den andre enden av stranda, hvor vi sjekket inn paa verdens koseligste sted, med egen brygge og basseng ute i vannet. Etter aa ha dusjet av meg fyllesyken, duppet jeg av i en av hengekoeyene paa brygga. Jeg kunne ligget der ennaa, og kikket paa alle de smaa fiskebaatene i havna og se sola gaa ned bak aasene. Paradis! Samme kveld holdt nabohostellet Mankini-party, og det endte med at masse gutter floey rundt i bikini hele kvelden. Sliten og troett som jeg var, orket jeg ikke aa danse paa bordene og drikke som ei sil, som alle de andre gjorde, og gikk og la meg i tolvtiden.
Soendag dro vi paa baattur til noen av strendene rundt paa oeya, hvor vi ble kjent med Siri og Ane, to jenter fra Tromsoe. Vi avtalte aa gaa tur med de neste dag, og det ble en to og en halv timers hike opp og ned aaser, gjennom skogen og langs strender, foer vi kom til Lopes Mendez, som er en av de fineste strendene paa oeya. Sanden var kram som snoe, og kritthvit, og jeg er forresten sikker paa at det fortsatt ligger en god del igjen i bikinien min, selv om den er vasket..
Det var ikke goey aa reise hjem igjen i gaar, men man maa naa bare komme seg videre. Zac og Liam fra hostellet mitt i Rio hadde invitert fire engelske gutter vi ble kjent med paa oeya, til aa komme dit og vaere der med oss den siste natta, saa vi kunne ha en skikkelig "ha-det-bra"-fest, siden de fleste av oss reiser videre i dag. Det var en knall kveld paa House, en klubb i Leblon som serverte gratis Caipirinhas fra ti til tolv! Jeg reiste hjem naar det var slutt paa gratis drikke. Kanskje like greit - fornuftig for baade lommeboka, og sekken som stod paa hostellet, klar til aa pakkes.
I dag stod jeg opp tidlig, og var uthvilt og fornoeyd, og hadde god tid paa meg til aa skravle litt med folk foer jeg maatte reise til flyplassen. Jeg kommer til aa savne alle sammen, har faatt saaaa god kontakt med folk paa hostellet de siste dagene, saa det var kjipt aa gi hadet-klem til masse supre mennesker jeg mest sannsynlig aldri kommer til aa se igjen. Men men, saann er det aa reise, og lenge leve facebook!
Naa er jeg helt paa egen haand igjen, og starter med blanke ark - en god foelelse.
Jeg landet i Sao paolo i ett-tiden i dag, og var ikke helt klok paa hvor jeg skulle gjoere av meg frem til flyet gaar videre klokka seks i morgen tidlig.. Etter mye om og men, har jeg kommet meg inn til byen og tatt inn paa et hotell, saa jeg slipper aa sitte paa flyplassen og kikke paa folk og bite negler i hele natt. Dette er rene luksusen i forhold til det jeg har vaert vant med de to siste ukene. For 350 kr har jeg faatt et stort rom med min egen dobbeltseng, eget RENT bad, og tv. Det blir nesten litt trist aa reise herfra og vite at neste stopp, Bolivia, er det fattigste landet i Soer-Amerika - og at standarden ligger deretter. Sjarmerende det! Naa skal jenta faa seg litt middag, saa baerer det rett opp paa rommet igjen, der tv'en og boka mi venter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar