We'll might as well just enjoy this fuckin' vacation!

Endelig har jeg fatt dratt meg avgaarde paa en internettkafe. Det har kvernet rundt oppi hodet mitt i tre dager naa, men jeg har bare ikke giddet aa lete. Veldig greit at jeg naa fant ut at jeg bor 200 meter unna.. Anyways, de tre siste dagene har vaert baade knallkule, og totalt ukule. Mandag hadde jeg avtale med Krista og Yodi om aa moete de i ti-tiden saa vi skulle rekke en liten tur paa stranda foer vi skulle paa fotballkamp paa Maracanã. Jeg heiv meg opp av senga rundt aatte, doegnvill og bakfull, og klokke hadde jeg heller ikke. Vi kom oss omsider ned paa stranda rundt halv elleve, og grillet skinkene og fleipet om jentenes diarèproblemer i en droey time foer det bar opp paa hostellet igjen, og vi gjorde oss klare til kamp. Bare folkene fra mitt hostell fylte to minibusser, det er tydelig at Maracanã er noe man virkelig boer faa med seg her. Det var finale mellom Botafogo og Flamengo, to av de mest populaere lagene her. Guidene vaare fikk loset alle inn paa stadion, noe som ikke var saa lett, det KRYDDE av folk. Maracanã er verdens stoerste fotballstadion og rommer neste 200 000 mennesker. Vi kom ut paa tribunen, og bare stoppet opp og glante en stund. Det var tettpakket ooooveralt, store, smaa, tjukke og smale, jenter og gutter, med bannere, ballonger, plakater, flagg og "noedbluss". Vi havnet paa tribunen med sola MIDT i fleisen, og jeg skjoente straks at dette kom til aa bli en svett ettermiddag. Heldigvis flyttet vi oss over i skyggen, fordi Renata, jenta som jobber paa hostellet, er Botafogosupporter, og ville sitte paa deres tribune. Jeg fikk egentlig ikke engang med meg at kampen startet, det var like mye liv i timen foer, som under selve spillet. ALLE i publikum stod paa setene og hoppet og danset og sang, saa det var umulig for lille Linda aa se noe, naar hun ville hvile bena litt. Foelte meg jaevlig smart der jeg stod med mursteinskameraet rundt halsen og en liten bergans-sekk paa skuldra. Jeg fikk med meg ca 5 % av kampen, resten av tiden brukte jeg paa a se paa folk rundt. Helikoptre sirklet over stadion hele tiden, med folk som sikkert hadde betalt en good slump med lommerusk for aa see levenet fra lufta. Jeg tror aldri jeg har sett noen med slik lidenskap for fotball som brasilianere. Senere denne kvelden dro jeg ut og spiste med Yodi og Krista, og vi havnet paa samme restaurant som tre tyskere de har blitt kjent med. Vi drakk Caipirinhas og koste oss i flere timer, og gutta hadde tydeligvis ikke faatt med seg at dette var en restaurant, og ikke noe diskotek, de hylte og lo saa faelt at folkene paa bordet ved siden av oss forlot restauranten etter aa ha sittet og glant dumt paa oss en stund. Who cares, we're in Rio, og det var Krista og Yodi's siste kveld! De to siste dagene etter at jentene dro, har jeg for det meste bare vaert for meg selv. Lest bok, toerrpratet litt med folk paa hostellet, og shoppet meg Havaianas, som er latterlig billige her i forhold til hjemme. En dag det regnet tuslet jeg ned paa stranda for aa ta bilder, saa sikkert max kul ut der jeg stod i styrtregnet og fotograferte sand... I gaar var jeg en tur paa Ipanema beachen, mutters alene. Satt der et par timer og koste meg i sola med boka mi og musikk, og sa "No, obrigada" sikkert sekstifire ganger til alle selgerne som traver rundt med all dritten sin. Det ble overskyet utover formiddagen, og jeg pakket sammen tingene mine og gikk opp paa hostellet igjen, tok en lang dusj og satte meg paa balkongen med boka mi. Fy fader som jeg var drittlei av aa vaere alene og lese bok og kjede meg, foelte meg rett og slett ensom. Jeg bestemte meg for aa ga ned i lobbyen og hente Kristuskransen (lykkearmbaand) som jeg har faatt laane av Sandra, og se om det hjalp. Ekkelt var det, ca en halvtime etterpaa, kom en av tyskerne jeg, Yodi og Krista hadde vaert ute med, og spurte om jeg ville vaere med og spise middag, han tenkte at jeg kanskje kjedet meg, siden jeg var alene. Kvelden ble bra, vi gikk paa en restaurant i naerheten, jeg tok en drink mens han spiste, og drinken var saa god at jeg maatte kjoepe en "to go" naar vi skulle betale regningen. Alle paa hostellet hadde samlet seg ute i gaarden, det virket som hele gjengen skulle ut, i og med at flere av de reiser videre i dag. Vi hadde det kjempegoey, og da klokka ble ti, og de gamle folkene som bor mellom hostellene i gaarden skulle legge seg, gikk vi bort til et gatekjoekken paa hjoernet, hvor folk samles hver kveld. En gjeng brasilianere som henger der, disket opp med grillmat for en billig penge, og en av de hentet en gammel bil med et helsikes anlegg, og det dundret musikk i hele gata. Koos! Vi drakk og pratet i flere timer, noen kom og noen gikk, og vi bestemte oss for aa dra til et utested i Leblon. Jeg, tyskeren, Jake fra N.Y, to indiske australiere, en franskmann, Thilo fra Sveits og to rare engelskmenn dro til dette jaevla utestedet, hvor det var tettpakket, daarlig musikk og seksti grader. For aa komme inn maatte hver og en skrive inn navnet sitt paa en datamaskin, og vi fikk hver vaar brikke som vi maatte ta vare paa. Jeg gadd ikke vaere der mer enn en droey halvtime, gikk lei av musikken, og denne noe skeive indiske australske jenta som snakket til meg som hun hadde kjent meg halve livet, og skulle holde haanda mi hele tiden og danse paa meg som hu var en jaevla stripper. God natt, folkens, dette gadd jeg ikke mer. For aa komme meg ut av bula, maatte jeg staa et kvarter i koe, levere kortet mitt i en luke, og betale 20 rs, deretter kunne mannen i doera registrere kortet mitt paa en datamaskin, og see at Linda Fyhn hadde betalt inngang (eller utgang?), og dermed hadde Linda Fyhn left the building. For foerste og siste gang haaper jeg.
I dag har jeg bokket tre netter paa Ihla Grande, en stor oey noen timer soer for Rio, den skal vaere helt bilfri og med over 120 smaa og store strender. Jeg snakket med en gutt i gaar som hadde vaert der, og han sa at Ihla Grande er en bit av paradis. Gjett om jeg gleder meg til loerdag!