To timer paa flyet til Paris, fem timer med traakking paa Charles de Gaulle flyplassen, deretter elleve timer paa flyet til Rio. Det ble en lang dag, og en lang natt, sliten i halebeinet, troett, og drittlei sure flyvertinner. Flyplassen her saa ut som en halvferdig slitt lagerbygning, og jeg stod i koe en halvtime i en svett hall for aa komme gjennom passkontrollen. Ute i ankomsthallen stod haugevis med mennesker med smaa plakater med navn paa folk de skulle hente. Ingen "Linda Fyhn". Jeg traakket rundt en stund, men ingen saa ut til aa ha husket at jeg skulle komme i dag. En hyggelig taxisjaafoer kom bort til meg og spurte om jeg trengte hjelp, saa jeg fikk han til aa ringe hostellet for meg. De hadde tydeligvis ikke faatt med seg at jeg skulle bli hentet, og hadde heller ingen ledige biler for oeyeblikket. Je rait, tenkte jeg, men var fornoeyd med at taxisjaafoeren skulle kjoere meg inn til hostellet paa deres regning. Jeg maa ha sett ut som en idiot der jeg satt i bilen og maapte og gliste ut av vinduet. Endelig! Solen skinte, samtidig som noen sinnsyke regnskyer veltet innover himmelen. Med en gang vi naermet oss byen dukket favelaene (slummen) opp, i aassidene, og langs motorveien. Sjaafoeren snakket loest og fast om kriminalitet, hvor det var trygt aa gaa, og viste meg Maracanã, verdens stoerste fotballstadion, med plass til 120 000 mennesker. Da vi naermet oss byen, pekte han opp paa en stor skogkledd topp, og der stod den enorme Kristusstatuen og skuet over Rio. Klokka var bare halv aatte paa morgenen, men halve byens befolkning var allerede ute og jogget oeg boeyde og toeyde, eller rodde paa vannet. Vel fremme i Ipanema, ble jeg tatt imot av en freaky dame, som driver hostellet sammen med soennen sin. Hostel Girl from Ipanema er et kjempekoselig hostell, med mange smaa hus inne i en bygaard. Jeg sjekket inn, og soennen hennes bar min seks tonn tunge sekk innerst i gaarden, til hus nr 19 og opp i annen etasje og inn paa et rom der det laa en jente og sov fra foer. Hun braasnudde seg, og sa paa engelsk at tingene hennes laa utover hele, men jeg maatte bare dytte de bort hvis jeg trengte plass, og smilte, saa snudde hun seg igjen og sov videre. Jeg gikk og la meg nesten med en gang, etter aa ha omorganisert sekken min litt ute paa verandaen saa jeg ikke skulle vekke henne. Etter et par timer, var begge vaakne, og jeg bare haapte paa at vi kanskje kunne komme i prat. "Did you arrive this morning?" spurte hun. YESS, endelig hadde jeg noen aa prate med, etter saa mange timer i selskap med meg selv. Jenta heter Leena, er 28 aar og er fra Seattle, USA. Hun reiser ogsaa alene, og fortalte meg hvor herlig hun syns det var da hun la ut paa reise alene for foerste gang som 19aaring. Hun inviterte meg med paa stranda, jeg fikk hoppet i bikinien min, brun og lekker som jeg er, og klinte det deilige seige haaret opp en ball paa hodet. Vi gikk foerst paa en liten kafe i naerheten, siden jeg var sulten. Jeg tror forresten Brasil har det stoerste utvalget av ferskpresset juice i hele verden, nam nam! Leena fortalte meg om hva jeg boer passe paa, hvordan jeg kan sjekke om det er montert kopimaskin paa minibanken (hjelp...) og naar jeg kan bade og ikke bade. Vi gikk nedover, og jeg saa egentlig bare litt hav langt i det fjerne. Da vi kom ned paa gata som gaar langs stranda, maatte jeg bare staa og gape noen sekunder. Jeg har ALDRI sett noe saa fint. Sanda var helt lys, og stooore hvite boelger dundret inn over land. Det saa ut til at det var farlig aa bade i dag, for det var saa aa si ingen i vannet. Vi fant oss en flekk og satte oss ned i sola, og bare kikket rundt. Selgere travet rundt og hylte om alt mulig rart, grillet ost, bikinier, brus og saronger. Leena fikk prutet paa en sarong til meg, med det brasilianske flagget paa, jeg betalte 10 rs, ca 35 kr. Etter en liten halvtime begynte det aa regne, og vi pakket fort sammen og tok turen tilbake til hostellet for en velfortjent dusj, hvertfall for min del. Resten av dagen surret vi egentlig bare rundt, gikk og spiste middag, og jeg fortalte Leena om Norge, proevde aa forklare at det faktisk ikke er natt i seks maaneder av aaret, og at ikke alle nordmenn har hvitt haar og blaa oeyne =) Jeg la meg for aa slappe av litt paa senga i sjutiden, vaaknet et par ganger iloepet av natta, og stod opp klokka halv sju i dag tidlig, lys vaaken og fornoeyd! I dag skal jeg paa Rio-trip organisert av hostellet, vi skal opp til Kristusstatuen, Sukkertoppen, se en kjent gammel katedral, se bysentrum og Sambodromo, stedet der de danser samba under karnevalet. Naa skal jeg sjekke VG, og kanskje gaa og se om jeg finner noe frokost foer jeg maa moete opp. Vi talast =)