Ilha Grande

Paa fredag var planen aa legge seg tidlig og pakke ferdig, saa alt var klart til aa reise til Ilha Grande dagen etter. Slik gikk det derimot ikke.. Jack presenterte meg for Bjoern, en norskperuaner, og hans fetter Angel. Etter mye om og men fikk gutta overbevist meg om at jeg kom til aa angre meg groenn hvis jeg ikke ble med dem til Lapa, det var fredag kveld, og da forvandles gatene til et eneste stort dansegulv. Det var folk overalt, vi gikk i koe i gatene, og folk solgte drittbillig drikke fra boder rundt omkring. Vi hadde det kjempegoey, og var ikke hjemme foer klokka ble fire. Det var da fire timer til jeg skulle vaere vaaken og klar for tur, og da jeg trodde jeg hadde laast telefonen inne i safen i lobbyen som var stengt, bestemte jeg meg for at jeg skulle doegne. At jeg fikk pakket med meg alt jeg trengte paa turen til Ilha Grande, tror jeg Gud i det hoeye soerget for.. Ca halv ni loerdag morgen moette jeg Sasha og Elli, som ogsaa hadde vaert i Lapa kvelden foer, saa det var tre slitne gringos som led seg gjennom tre timer paa bussen til havna, og enda to kvalme drittimer paa en raatten fiskebaat for aa komme oss til Ilha Grande. Da vi kom frem, fant vi ut at det saa absolutt var verdt en slitsom dag med reising. Ilha Grande er rett og slett et paradis. Oeya har ingen biler, bare noen faa hundre innbyggere, og bysentrum ligger saa aa si paa stranda, med masse koselige butikker og hosteller. Vi moette en engelskmann som viste oss til hostellet, og maatte drasse med oss bagasjen helt til den andre enden av stranda, hvor vi sjekket inn paa verdens koseligste sted, med egen brygge og basseng ute i vannet. Etter aa ha dusjet av meg fyllesyken, duppet jeg av i en av hengekoeyene paa brygga. Jeg kunne ligget der ennaa, og kikket paa alle de smaa fiskebaatene i havna og se sola gaa ned bak aasene. Paradis! Samme kveld holdt nabohostellet Mankini-party, og det endte med at masse gutter floey rundt i bikini hele kvelden. Sliten og troett som jeg var, orket jeg ikke aa danse paa bordene og drikke som ei sil, som alle de andre gjorde, og gikk og la meg i tolvtiden.
Soendag dro vi paa baattur til noen av strendene rundt paa oeya, hvor vi ble kjent med Siri og Ane, to jenter fra Tromsoe. Vi avtalte aa gaa tur med de neste dag, og det ble en to og en halv timers hike opp og ned aaser, gjennom skogen og langs strender, foer vi kom til Lopes Mendez, som er en av de fineste strendene paa oeya. Sanden var kram som snoe, og kritthvit, og jeg er forresten sikker paa at det fortsatt ligger en god del igjen i bikinien min, selv om den er vasket..
Det var ikke goey aa reise hjem igjen i gaar, men man maa naa bare komme seg videre. Zac og Liam fra hostellet mitt i Rio hadde invitert fire engelske gutter vi ble kjent med paa oeya, til aa komme dit og vaere der med oss den siste natta, saa vi kunne ha en skikkelig "ha-det-bra"-fest, siden de fleste av oss reiser videre i dag. Det var en knall kveld paa House, en klubb i Leblon som serverte gratis Caipirinhas fra ti til tolv! Jeg reiste hjem naar det var slutt paa gratis drikke. Kanskje like greit - fornuftig for baade lommeboka, og sekken som stod paa hostellet, klar til aa pakkes.
I dag stod jeg opp tidlig, og var uthvilt og fornoeyd, og hadde god tid paa meg til aa skravle litt med folk foer jeg maatte reise til flyplassen. Jeg kommer til aa savne alle sammen, har faatt saaaa god kontakt med folk paa hostellet de siste dagene, saa det var kjipt aa gi hadet-klem til masse supre mennesker jeg mest sannsynlig aldri kommer til aa se igjen. Men men, saann er det aa reise, og lenge leve facebook!
Naa er jeg helt paa egen haand igjen, og starter med blanke ark - en god foelelse.
Jeg landet i Sao paolo i ett-tiden i dag, og var ikke helt klok paa hvor jeg skulle gjoere av meg frem til flyet gaar videre klokka seks i morgen tidlig.. Etter mye om og men, har jeg kommet meg inn til byen og tatt inn paa et hotell, saa jeg slipper aa sitte paa flyplassen og kikke paa folk og bite negler i hele natt. Dette er rene luksusen i forhold til det jeg har vaert vant med de to siste ukene. For 350 kr har jeg faatt et stort rom med min egen dobbeltseng, eget RENT bad, og tv. Det blir nesten litt trist aa reise herfra og vite at neste stopp, Bolivia, er det fattigste landet i Soer-Amerika - og at standarden ligger deretter. Sjarmerende det! Naa skal jenta faa seg litt middag, saa baerer det rett opp paa rommet igjen, der tv'en og boka mi venter.

We'll might as well just enjoy this fuckin' vacation!

Endelig har jeg fatt dratt meg avgaarde paa en internettkafe. Det har kvernet rundt oppi hodet mitt i tre dager naa, men jeg har bare ikke giddet aa lete. Veldig greit at jeg naa fant ut at jeg bor 200 meter unna.. Anyways, de tre siste dagene har vaert baade knallkule, og totalt ukule. Mandag hadde jeg avtale med Krista og Yodi om aa moete de i ti-tiden saa vi skulle rekke en liten tur paa stranda foer vi skulle paa fotballkamp paa Maracanã. Jeg heiv meg opp av senga rundt aatte, doegnvill og bakfull, og klokke hadde jeg heller ikke. Vi kom oss omsider ned paa stranda rundt halv elleve, og grillet skinkene og fleipet om jentenes diarèproblemer i en droey time foer det bar opp paa hostellet igjen, og vi gjorde oss klare til kamp. Bare folkene fra mitt hostell fylte to minibusser, det er tydelig at Maracanã er noe man virkelig boer faa med seg her. Det var finale mellom Botafogo og Flamengo, to av de mest populaere lagene her. Guidene vaare fikk loset alle inn paa stadion, noe som ikke var saa lett, det KRYDDE av folk. Maracanã er verdens stoerste fotballstadion og rommer neste 200 000 mennesker. Vi kom ut paa tribunen, og bare stoppet opp og glante en stund. Det var tettpakket ooooveralt, store, smaa, tjukke og smale, jenter og gutter, med bannere, ballonger, plakater, flagg og "noedbluss". Vi havnet paa tribunen med sola MIDT i fleisen, og jeg skjoente straks at dette kom til aa bli en svett ettermiddag. Heldigvis flyttet vi oss over i skyggen, fordi Renata, jenta som jobber paa hostellet, er Botafogosupporter, og ville sitte paa deres tribune. Jeg fikk egentlig ikke engang med meg at kampen startet, det var like mye liv i timen foer, som under selve spillet. ALLE i publikum stod paa setene og hoppet og danset og sang, saa det var umulig for lille Linda aa se noe, naar hun ville hvile bena litt. Foelte meg jaevlig smart der jeg stod med mursteinskameraet rundt halsen og en liten bergans-sekk paa skuldra. Jeg fikk med meg ca 5 % av kampen, resten av tiden brukte jeg paa a se paa folk rundt. Helikoptre sirklet over stadion hele tiden, med folk som sikkert hadde betalt en good slump med lommerusk for aa see levenet fra lufta. Jeg tror aldri jeg har sett noen med slik lidenskap for fotball som brasilianere. Senere denne kvelden dro jeg ut og spiste med Yodi og Krista, og vi havnet paa samme restaurant som tre tyskere de har blitt kjent med. Vi drakk Caipirinhas og koste oss i flere timer, og gutta hadde tydeligvis ikke faatt med seg at dette var en restaurant, og ikke noe diskotek, de hylte og lo saa faelt at folkene paa bordet ved siden av oss forlot restauranten etter aa ha sittet og glant dumt paa oss en stund. Who cares, we're in Rio, og det var Krista og Yodi's siste kveld! De to siste dagene etter at jentene dro, har jeg for det meste bare vaert for meg selv. Lest bok, toerrpratet litt med folk paa hostellet, og shoppet meg Havaianas, som er latterlig billige her i forhold til hjemme. En dag det regnet tuslet jeg ned paa stranda for aa ta bilder, saa sikkert max kul ut der jeg stod i styrtregnet og fotograferte sand... I gaar var jeg en tur paa Ipanema beachen, mutters alene. Satt der et par timer og koste meg i sola med boka mi og musikk, og sa "No, obrigada" sikkert sekstifire ganger til alle selgerne som traver rundt med all dritten sin. Det ble overskyet utover formiddagen, og jeg pakket sammen tingene mine og gikk opp paa hostellet igjen, tok en lang dusj og satte meg paa balkongen med boka mi. Fy fader som jeg var drittlei av aa vaere alene og lese bok og kjede meg, foelte meg rett og slett ensom. Jeg bestemte meg for aa ga ned i lobbyen og hente Kristuskransen (lykkearmbaand) som jeg har faatt laane av Sandra, og se om det hjalp. Ekkelt var det, ca en halvtime etterpaa, kom en av tyskerne jeg, Yodi og Krista hadde vaert ute med, og spurte om jeg ville vaere med og spise middag, han tenkte at jeg kanskje kjedet meg, siden jeg var alene. Kvelden ble bra, vi gikk paa en restaurant i naerheten, jeg tok en drink mens han spiste, og drinken var saa god at jeg maatte kjoepe en "to go" naar vi skulle betale regningen. Alle paa hostellet hadde samlet seg ute i gaarden, det virket som hele gjengen skulle ut, i og med at flere av de reiser videre i dag. Vi hadde det kjempegoey, og da klokka ble ti, og de gamle folkene som bor mellom hostellene i gaarden skulle legge seg, gikk vi bort til et gatekjoekken paa hjoernet, hvor folk samles hver kveld. En gjeng brasilianere som henger der, disket opp med grillmat for en billig penge, og en av de hentet en gammel bil med et helsikes anlegg, og det dundret musikk i hele gata. Koos! Vi drakk og pratet i flere timer, noen kom og noen gikk, og vi bestemte oss for aa dra til et utested i Leblon. Jeg, tyskeren, Jake fra N.Y, to indiske australiere, en franskmann, Thilo fra Sveits og to rare engelskmenn dro til dette jaevla utestedet, hvor det var tettpakket, daarlig musikk og seksti grader. For aa komme inn maatte hver og en skrive inn navnet sitt paa en datamaskin, og vi fikk hver vaar brikke som vi maatte ta vare paa. Jeg gadd ikke vaere der mer enn en droey halvtime, gikk lei av musikken, og denne noe skeive indiske australske jenta som snakket til meg som hun hadde kjent meg halve livet, og skulle holde haanda mi hele tiden og danse paa meg som hu var en jaevla stripper. God natt, folkens, dette gadd jeg ikke mer. For aa komme meg ut av bula, maatte jeg staa et kvarter i koe, levere kortet mitt i en luke, og betale 20 rs, deretter kunne mannen i doera registrere kortet mitt paa en datamaskin, og see at Linda Fyhn hadde betalt inngang (eller utgang?), og dermed hadde Linda Fyhn left the building. For foerste og siste gang haaper jeg.
I dag har jeg bokket tre netter paa Ihla Grande, en stor oey noen timer soer for Rio, den skal vaere helt bilfri og med over 120 smaa og store strender. Jeg snakket med en gutt i gaar som hadde vaert der, og han sa at Ihla Grande er en bit av paradis. Gjett om jeg gleder meg til loerdag!

Kristus og sangriaparty

I gaar var en lang, men knallbra dag. Jeg ble hentet paa hostellet i halv elleve-tiden for aa dra paa rundtur i byen. Heldigvis kom jeg i prat med to canadiske soestre fra hostellet som jeg havnet ved siden av paa bussen. Vi durte avgaarde mot en av nasjonalparkene mens reggaemusikk dundret ut av hoeyttalerne, stemningen i gruppa var paa topp. Foerste stopp var en hangglidingrampe laaaang oppaa en av aasene her, bussen humpet og gikk og kom saa vidt opp de bratte bakkene. Vi maatte gaa til fots et lite stykke, og kom opp til en diger plass hvor sikkert 15 paraglidere ble gjort i stand. Vi fikk gaa ut til rampen, og det var en helt sinnsyk utsikt. Knips, knips, vakkert, vakkert, vi hadde sett nok, og alle var klare til aa dra, men ble sittende en good stund og vente paa sjaafoeren som tydeligvis hadde det max festlig i telefonen. Senere kjoerte vi videre for aa se en foss inne i regnskogen. Guiden fortalte at all regnskogen i Rio ble revet ned naar portugiserne kom hit paa 1700 tallet, da marken skulle bli brukt til kaffeplantasjer. Slaver maatte senere plante ny regnskog, noe jeg synes virker helt rart, for man skulle tro denne skogen har staatt her i tusenvis av aar. Noen steder paa stien var det bare saa vidt sola trengte igjennom.. De to canadiske soestrene og jeg begynte aa bli klare for lunsj, men guiden foreslo aa droppe lunsjen, saa vi skulle faa mer tid til aa se mer av Rio. Han kjoerte oss til Santa Teresa, Rios eldste nabolag, og vi hoppet av bussen og tok en trikketur gjennom gatene, til en ussel pris av 60 cent, eller ca 2 kr. Rett i naerheten laa Lapa-trappene, et kjent sted i Rio hvor Snoop Dog har spilt inn en av musikkvideoene sine. Denne lange trappen er blitt flislagt igjennom atten aar, med fliser i alle verdens farger og former, og med bilder og skrift fra hele verden. Kunstneren selv, en saer , rar mann med verdens frodigste bart kom gaaende nedover trappen, og vi lurte til oss noen bilder sammen med han. Naar han fikk vite at jeg er fra Norge, viste han meg flere fliser derfra. Kult! Dagens hoeydepunkt var uten tvil Kristusstatuen, han er den jeg har gledet meg aller mest til aa se her i Rio. Vi kjoerte opp en bratt aas, og gikk oerten trapper, og kom endelig frem. Utsikten var av en annen verden! Helt utrolig aa tenke paa hvordan de har klart aa frakte alle de store stenene opp dit paa 1930-tallet.. Dagens tur naermet seg slutten, og jeg kom meg hjem og tok en dusj, og hang litt ute i gaarden med Leena og et par engelske gutter. Leena foreslo at vi skulle ha et Sangria-party samme kveld, og vi dro avgaarde med gutta for a handle inn frukt, roedvin og sprit i boetter og spann for aa lage den tradisjonelle brasilianske drikken. Stemningen ble knallbra utover kvelden, vi fikk samlet 10-15 stykker i oppholdsrommet vaart, og jeg traff blant annet en australsk svenske som jobber i Hemsedal. Deilig aa prate litt norsk igjen! Noen av oss dro ut paa byen, til Pink House i Lapa, hvor de serverte gratis oel til klokka to paa natta. Det var helt spesielt, tettpakket med folk i en diiger bakgaard, og sambaband spilte live paa scenen. Jeg var sliten etter en lang dag, saa Leena og jeg tok turen hjem i to-tiden..
Skal legge ut bilder litt senere, naa venter folk paa data.. Sneijks!

To timer paa flyet til Paris, fem timer med traakking paa Charles de Gaulle flyplassen, deretter elleve timer paa flyet til Rio. Det ble en lang dag, og en lang natt, sliten i halebeinet, troett, og drittlei sure flyvertinner. Flyplassen her saa ut som en halvferdig slitt lagerbygning, og jeg stod i koe en halvtime i en svett hall for aa komme gjennom passkontrollen. Ute i ankomsthallen stod haugevis med mennesker med smaa plakater med navn paa folk de skulle hente. Ingen "Linda Fyhn". Jeg traakket rundt en stund, men ingen saa ut til aa ha husket at jeg skulle komme i dag. En hyggelig taxisjaafoer kom bort til meg og spurte om jeg trengte hjelp, saa jeg fikk han til aa ringe hostellet for meg. De hadde tydeligvis ikke faatt med seg at jeg skulle bli hentet, og hadde heller ingen ledige biler for oeyeblikket. Je rait, tenkte jeg, men var fornoeyd med at taxisjaafoeren skulle kjoere meg inn til hostellet paa deres regning. Jeg maa ha sett ut som en idiot der jeg satt i bilen og maapte og gliste ut av vinduet. Endelig! Solen skinte, samtidig som noen sinnsyke regnskyer veltet innover himmelen. Med en gang vi naermet oss byen dukket favelaene (slummen) opp, i aassidene, og langs motorveien. Sjaafoeren snakket loest og fast om kriminalitet, hvor det var trygt aa gaa, og viste meg Maracanã, verdens stoerste fotballstadion, med plass til 120 000 mennesker. Da vi naermet oss byen, pekte han opp paa en stor skogkledd topp, og der stod den enorme Kristusstatuen og skuet over Rio. Klokka var bare halv aatte paa morgenen, men halve byens befolkning var allerede ute og jogget oeg boeyde og toeyde, eller rodde paa vannet. Vel fremme i Ipanema, ble jeg tatt imot av en freaky dame, som driver hostellet sammen med soennen sin. Hostel Girl from Ipanema er et kjempekoselig hostell, med mange smaa hus inne i en bygaard. Jeg sjekket inn, og soennen hennes bar min seks tonn tunge sekk innerst i gaarden, til hus nr 19 og opp i annen etasje og inn paa et rom der det laa en jente og sov fra foer. Hun braasnudde seg, og sa paa engelsk at tingene hennes laa utover hele, men jeg maatte bare dytte de bort hvis jeg trengte plass, og smilte, saa snudde hun seg igjen og sov videre. Jeg gikk og la meg nesten med en gang, etter aa ha omorganisert sekken min litt ute paa verandaen saa jeg ikke skulle vekke henne. Etter et par timer, var begge vaakne, og jeg bare haapte paa at vi kanskje kunne komme i prat. "Did you arrive this morning?" spurte hun. YESS, endelig hadde jeg noen aa prate med, etter saa mange timer i selskap med meg selv. Jenta heter Leena, er 28 aar og er fra Seattle, USA. Hun reiser ogsaa alene, og fortalte meg hvor herlig hun syns det var da hun la ut paa reise alene for foerste gang som 19aaring. Hun inviterte meg med paa stranda, jeg fikk hoppet i bikinien min, brun og lekker som jeg er, og klinte det deilige seige haaret opp en ball paa hodet. Vi gikk foerst paa en liten kafe i naerheten, siden jeg var sulten. Jeg tror forresten Brasil har det stoerste utvalget av ferskpresset juice i hele verden, nam nam! Leena fortalte meg om hva jeg boer passe paa, hvordan jeg kan sjekke om det er montert kopimaskin paa minibanken (hjelp...) og naar jeg kan bade og ikke bade. Vi gikk nedover, og jeg saa egentlig bare litt hav langt i det fjerne. Da vi kom ned paa gata som gaar langs stranda, maatte jeg bare staa og gape noen sekunder. Jeg har ALDRI sett noe saa fint. Sanda var helt lys, og stooore hvite boelger dundret inn over land. Det saa ut til at det var farlig aa bade i dag, for det var saa aa si ingen i vannet. Vi fant oss en flekk og satte oss ned i sola, og bare kikket rundt. Selgere travet rundt og hylte om alt mulig rart, grillet ost, bikinier, brus og saronger. Leena fikk prutet paa en sarong til meg, med det brasilianske flagget paa, jeg betalte 10 rs, ca 35 kr. Etter en liten halvtime begynte det aa regne, og vi pakket fort sammen og tok turen tilbake til hostellet for en velfortjent dusj, hvertfall for min del. Resten av dagen surret vi egentlig bare rundt, gikk og spiste middag, og jeg fortalte Leena om Norge, proevde aa forklare at det faktisk ikke er natt i seks maaneder av aaret, og at ikke alle nordmenn har hvitt haar og blaa oeyne =) Jeg la meg for aa slappe av litt paa senga i sjutiden, vaaknet et par ganger iloepet av natta, og stod opp klokka halv sju i dag tidlig, lys vaaken og fornoeyd! I dag skal jeg paa Rio-trip organisert av hostellet, vi skal opp til Kristusstatuen, Sukkertoppen, se en kjent gammel katedral, se bysentrum og Sambodromo, stedet der de danser samba under karnevalet. Naa skal jeg sjekke VG, og kanskje gaa og se om jeg finner noe frokost foer jeg maa moete opp. Vi talast =)

En merkelig dag..

Jeg kom hjem fra en FANTASTISK 12 dagers tur til Istanbul med Beate søndag kveld. I dag stod jeg opp litt over elleve, uthvilt og fornøyd. Etter en lang runde med mysing i kjøleskapet lot jeg dagens frokost bli noen gode grove blingser med norsk Stabburet Makrell i tomat. Må si det var litt nedtur å komme hjem igjen, og det gjorde ikke akkurat ting noe særlig bedre å betrakte Åssiden i grått duskeregn, der jeg satt og stappet i meg frokosten min. Det var nå bare to dager til den store turen min, og jeg hadde en del å gjøre i dag. Det var mye skittentøy og dritt å pakke ut, og mye å pakke ned igjen, til onsdag. Vanligvis er jeg en som syns halve gleden med å reise er å skrive side opp og side ned med pakkelister, og dekorere hele stua med klær og ting jeg skal ha med meg, før jeg pakker det fornøyd ned i kofferten. Men fy faen så dårlig humøret mitt ble etterhvert.. Hele dagen har stort sett vært en skikkelig drittdag. Jeg følte total likegyldighet over å snart skulle legge ut på drømmeturen min, og irriterte meg grønn over å ikke glede meg til å pakke. Jeg gikk rett på rommet mitt og satte meg på datan for å klage litt, begynte å grine og snufse, og da mamma kom i døråpningen og spurte om jeg var blitt forkjølet, rant begeret over. "Jeg er ikke forkjølet, jeg griner!" tuta jeg tilbake, og da begynte mamma også. Jeg ble sur, la meg furten på senga, og ble rett og slett sliten i huet av å se på den tomme ryggsekken som snart skal være stapp full av alt jeg trenger de neste 3,5 månedene. Etter å ha døst på sengen i et par timer, klarte jeg å karre med meg sekken og litt tøy ut på stua, satt der og glante furtent ut i lufta en liten stund til, før mamma begynte å engasjere seg litt. Sakte men sikkert ble humøret bedre, og stuebordet ble fullere og fullere med klær, piller, undertøy og diverse stasj jeg trenger. Spør meg ikke hvorfor ting var som det var i dag, slitsomt var det hvertfall.. Kanskje jeg bare er litt stressa om dagen? Det hjalp også å komme seg litt ut og truffet Anette og Elisabeth.. Nå skal jeg hvertfall snart legge meg, i morgen vekker mamma meg klokka ti sharp, vi skal ut og handle diverse remedier hun har skrevet opp på gule lapper i brillehuset sitt og på A4-arket som ligger på benken. Tørkesnor, diarèpiller, tannbørste, vannflaske, flystrømper, kodelås, solkrem, etc. Det blir en bra dag! =)