Kjære tid - hvor ble du av?

Da er snart tiden inne, 16 dager igjen til jeg setter meg på flyet alene.. Ryggsekk er i boks, jeg er sprøytet full av vaksiner, iPoden er oppdatert med det nyeste og kuleste, myggnett og svindyre myggmidler er kjøpt inn, og malariapiller ordnes i morgen. De fleste praktiske ting er klare. Men er Linda klar? Nå om dagen kjenner jeg meg egentlig langt fra klar. Jeg føler ikke jeg har fått gjort halvparten av det jeg skulle gjort. Hvor faen ble tiden av? spør jeg meg selv. Hva med alle reisebøkene fra biblioteket jeg hadde planer om å lese istykker, som ligger nedstøvet på kjøkkenbenken? Hva med frisørtime og hva med å begynne å pakke litt? Utallige pakkelister er skrevet for uker siden, men nå klarer jeg nesten ikke glede meg engang, og det er faen så irriterende. Den siste måneden har bare flydd forbi, og jeg blir sprø av å tenke på at jeg snart skal dra. Lurer på om det kanskje begynner å gå opp for meg at jeg skal være borte fra venner og familie i nesten 4 måneder, og det gnager litt det også. I dag rant begeret greeeit over, og jeg satt og sippa og klagde foran mamma og pappa i sikkert en halvtime før jeg gikk og la meg til å sove istedet for å ta sol. Æsjamei. Tror rett og slett jeg trenger å komme meg bort en stund fra alt stress, og turen til Istanbul med Beate om to dager, kunne ikke vært bedre taimet og tilrettelagt. Det blir såå gøyy! Fotballkamp og bursdagsfeiring og litt skikkelig kvalitetstid =) F - to - the - niz..
Ti timer til siste arbeidsdag på Lekeland!

Sov søtt <3